Forskningsrådets vurdering

Forskningsrådets vurdering av søknader til SkatteFUNN baserer seg på Skattelovens definisjon av FoU (Forskning og Utvikling). Det er en rettighetsbasert ordning som betyr at alle prosjekter som møter kriteriene får en godkjenning. Alle norske bedrifter innen alle bransjer kan søke, og det ligger ingen føringer for tematikk i prosjektet det søkes om godkjenning for. Prosjektet må være beskrevet i tilstrekkelig detalj og klarhet gjennom søknaden, slik at Forskningsrådet har grunnlag for å gjøre en vurdering.

 

Nye varer, tjenester eller produksjonsprosesser

Vanlige grunner til at bedrifter får avslag på kriteriet Ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess:

  • I søknaden beskrives det hva som er nytt for bedriften i stedet for hva som er nytt i bransjen.  
  • Det er uklart hvordan produktet/tjenesten/produksjonsprosessen skiller seg fra det som finnes i markedet.  
  • Det er for små endringer i det som skal utvikles sett i forhold til eksisterende løsninger i markedet, til at det kan betegnes som noe nytt. En grei huskeregel kan være at resultatet av prosjektet bør oppleves som nytt av sluttbruker.   
  • Søknaden beskriver at kjent kunnskap skal anvendes på en ny måte/nye områder, men utfordringene ved å bruke kunnskapen på en ny måte, og hva det skal resultere i, kommer ikke fram av søknaden. 
  • Prosjektet bærer preg av å være optimalisering og tilpasninger av tilgjengelig vare/tjeneste/produksjonsprosess uten tilstrekkelig FoU-innhold.  
  • Bedriften har tidligere mottatt støtte fra SkatteFUNN. I denne søknaden kommer det ikke tydelig fram hva som er vesentlig nytt i forhold til det som allerede er utviklet i tidligere prosjekter. 
  •  

Ny kunnskap eller nye ferdigheter

Vanlige grunner til at bedrifter får avslag på kriteriet Ny kunnskap eller nye ferdigheter:

  • Søknaden beskriver ikke hva som er vanskelig og hvilken ny kunnskap prosjektet skal gi. Søknaden beskriver hvordan bedriften skal tilegne seg allerede eksisterende kunnskap (for eksempel lese seg opp på forskning i feltet), men sier lite eller ingenting om kunnskapen som skal skapes i prosjektet.
  • Det er uklart hvordan bedriften skal jobbe fram ny kunnskap gjennom prosjektet. Det er viktig at søknaden beskriver aktivitetene som generer skaper ny kunnskap og metodikk som skal anvendes.  Altså hva dere helt konkret skal gjøre og hvordan. 
  • Kunnskapen som beskrives er ny for bedriften, men ikke i bransjen. 
  • Bedriften har tidligere mottatt støtte fra SkatteFUNN. I denne søknaden kommer det ikke tydelig fram hva som vil bli fremskaffet av ny kunnskap i forhold til det bedriften har opparbeidet seg av kunnskap i tidligere prosjekter. 
  • Prosjektet vurderes som alminnelig bedriftsorientert produktutvikling. 
  •  

Målrettet og avgrenset

Vanlige grunner til at bedrifter får avslag på kriteriet Målrettet og avgrenset:

  • Det beskrives ikke beskrive et tydelig mål i søknaden. Det bør være utformet slik det i etterkant er mulig å gi et svar på om det/i hvilken grad målet er oppnådd. Dersom det gjennom søknaden ikke er muig å identifisere et klart og etterprøvbart mål, vil vi ikke kunne gi en godkjenning.
  • Prosjektet er ikke tilstrekkelig konkretisert, slik at Forskningsrådet vanskelig kan vurdere prosjektmålet og avgrensning mot drift. Mange får avslag fordi prosjektet i søknaden er for generelt beskrevet.
  • Søknaden skal bare beskrive selve FoU-prosjektet, det vil si den delen av utviklingsløpet som krever systematisk FoU-arbeid for å gi nødvendig og ny innsikt, og verdiskapning for bedriften. Noen bedrifter søker med et større prosjekt som også inkluderer aktiviteter som ikke kan betegnes om FoU, men disse kan det ikke gis en godkjenning for gjennom SkatteFUNN. 

Til nytte for bedriften

Vanlige grunner til at bedrifter får avslag på kriteriet Til nytte for bedriften:

  • Søkerbedriften vil ikke sitte igjen med eierskap til resultatet av prosjektet og det er andre som vil ha rett til å ta det i bruk. Dersom søkerbedriften er en del av et konsern, og det er en annen enhet i konsernet som utfører prosjektet, må denne stå som søker i stedet.
  • Søknaden beskriver ikke hvilken nytte bedriften vil sitte igjen med i form av besparelser, økt inntjening, nye markedsandeler eller lignende. 
  •  

Forskningsrådet

Søknader til SkatteFUNN vurderes av fagrådgivere med kompetanse på feltet det søkes innenfor. Forskningsrådet gjør en vurdering av innholdet i prosjektet og avgjør om det oppfyller kriteriene for SkatteFUNN. Alle avslag dobbeltbehandles, det vil si vurderes av minst to fagrådgivere. Komplekse søknader blir tatt videre til gruppebehandling, der flere fagrådgivere vurderer prosjektet i fellesskap. 

Søknadene behandles i kronologisk rekkefølge etter dato for innsending. Søknader som kommer inn etter garantifristen behandles så langt vi rekker innen utgangen av året. Dersom søknaden først behandles etter nyttår vil  Forskningsrådet ikke kunne gi godkjenning for året det ble søkt.

Dersom det er noe i søknaden som synes uklart vil søknaden bli sendt i retur med kommentarer fra saksbehandler. Søknaden må i så fall oppdateres før den sendes tilbake til Forskningsrådet, før prosjektet eventuelt kan få en godkjenning.

Hvis prosjektet vurderes som godkjennbart i henhold til kriteriene vil prosjektet bli klassifisert som enten industriell forskning eller eksperimentell utvikling. Klassifiseringen har betydning for hvor mye offentlig støtte som kan mottas gjennom prosjektet.

Mange godkjenninger gis med en avgrensning, som betyr at kun deler av prosjektet er godkjent.  

Skatteetaten

Skatteetaten vurderer og avgjør bedriftenes innsendte krav om fradrag som sendes inn via eget RF-skjema i skattemeldingen. Regnskapet som ligger til grunn for fradragene må være godkjent av en revisor. Det er Skatteetaten som sitter på myndighet og ekspertise i spørsmål om hvilke kostnader som kan inngå i prosjektet.